VELKOMMEN TIL
 Hudlegeklinikken Sohrabi / Funk

Klinikken drives av hudlegene Reza Sohrabi og Jürgen Funk som er avtalespesialister i Helse Sør-Øst. Klinikken behandler kun henviste pasienter. Har du et hudproblem må du først gå til din fastlege. Fastlegen vil om nødvendig henvise deg til spesialist. Husk at mange hudsymptomer kan behandles av almenleger. Vi må opplyse om at vi ut fra gjeldende regelverk, ikke har rett til å behandle pasienter for annet enn problemstillingen de er henvist for.

Her finner du oss

Prinsensgate 9
1530 Moss

Våre åpningstider

 

Mandag  – Torsdag 8:00-16:00
Fredag 8:00-12:00

Spisep­a­use:
Mandag — Tors­dag 12:00–12:40

Vi er ellers som regel tilstede, men stenger av og til for kurs eller inneklemte fredager. Vi opplyser om dette på vår telefonsvarer og på automatisk sms-svar.

Lysbehandling er nå drop-in. Tidene for dette er mandag-torsdag 8.00 – 11.30 og 13.00 – 15.30, fredag 8.00 – 11.30.

Klinikken har feriestengt i uke 29-32.

Tilgjengelighet

Vi har telefonservice mandag til torsdag kl 10-14, fredag 8-10 Ringer du oss så lytt nøye til vår tlf svarer, men pga stor pågang er det enklest å kommunisere med oss via sms. Gjør slik; Send sms til tlf nr 2097, start meldingen med funk og et mellomrom, oppgi navn og fødselsdato og din beskjed. Det kan f eks se slik ut: funk 010101 Per Hansen, « jeg avbestiller timen min på dato» etc. Tjenesten er gratis! Alternativt kan du laste ned og registrere deg i appen «Helserespons» og bruke denne til å sende sms til klinikken. Melding må sendes på «andre henvendelser».

Ventetid

Ven­te­ti­den vari­erer og er inntil 6-8 mnd. Vi har daglig timer for øyeb­likke­lig hjelp (som fastle­gen må ringe om). Diag­noser for­bun­det med malignitet/hudsykdommer hos barn/kløe pri­or­iteres høyt i hen­hold til hen­vis­nin­gen. Rene kos­metiske prob­lem­still­inger pri­or­iteres ikke. Vi anbe­faler pri­vate aktører som dr Dropin,Vol­vat, Aleris eller andre. Her finner du spe­sial­is­ter med kort ven­tetid. (se under “nyt­tige linker”)

Annen info

Det er hudleger med avtale i Halden, Sarps­borg, Fredrik­stad, Kolbotn, Lørenskog og Oslo, samt i Vest­fold og Telemark. Vi anmoder fastleger om å hen­vise til nærmeste hudlege og hen­vis­ninger fra nevnte områder blir return­ert. Vi har stor pågang av hen­vis­ninger på pasien­ter fra indre Østfold, Moss og nærliggende kommuner herav også Vestby. Vi setter god pasientbehandling høyt og forsøker å hjelpe så mange som mulig. Vi benytter alle avbestillinger til pasienter som trenger rask behandling.

Velkommen til oss

Dr Funks Hudklinikk, som nå er Hudlegeklinikken Sohrabi / Funk, åpnet 1. september 1999 i Moss, og hadde da 4 ansatte.

Fra 1.mai 2022 er vi så heldige å ha fått med hudlege Reza Sohrabi i teamet vårt.  Staben teller i tillegg 5 ansatte som alle innehar formell helsefaglig kompetanse og har jobbet med hud og hudsykdommer i mange år. Vi gjør all tradisjonell behandling innen dermatologi.

Fra 01.01.26 er Reza Sohrabi eneste hudlege ved klinikken.

Vi setter arbeidsmiljø høyt og håper og tror at det gjør hudklinikken til et godt sted å være for både pasienter, pårørende, annet helsepersonell og oss selv. Vi er stolte av arbeidsplassen vår!

 

Hudlege Jürgen Funk
Hudlege Reza Sohrabi
Hudlege Jürgen Funk
Hudlege Jürgen Funk

Kunst i klinikken

Hud kan være svært vakker enten den er gammel, ung, glatt eller med rynker og linjer, lys eller mørk. Dermatologien (hudfaget) er et estetisk fag, og huden og mennesket utrykkes på ulike måter i kunsten. I klinikken er vi stolte av å kunne vise et mangfold av kunst, et lite knippe «godbiter» fra dyktige nordiske kunstnere.

Vi er sponsorer

 

Hudklinikken har i mange år gitt økonomisk støtte til ulike organisasjoner som jobber med hovedvekt på barn og ungdom både i og utenfor Norge. Det er stor pågang for å motta støtte så vi har valgt oss noen som vi for tiden støtter fast.

I 2025 går i tillegg vår største støtte til felleskap for mat i Moss.

Vanlige hudsykdommer

Utover de tradis­jonelle behan­dling­som­råder innen hudfaget tilbyr vi også aller­gi­vaksi­nasjon og ionto­foresebehan­dling mot økt hånd– eller fotsvette. Huden er menneskets største organ og signaliserer til omverden. Den sier noe om helse, opprinnelse og gener. Sykdom på huden blir lett veldig synlig. For mange blir det et sosialt problem.

Det finnes en meget god podcast om hud og hudsykdommer som heter «huden snakker» laget av hudlege Claus Lutzow-Holm.

Hør podcasten her

Føflekker og føflekkreft

Det er normalt å ha mange føflekker og det kommer gjerne nye ettersom årene går. Det er lurt å holde øye med dem. Føflekker er ansamlinger av pigmentceller i overhuden. De er vanligvis flate og brunlige i fargen. Størrelsen varierer mye. Noen har medfødte føflekker i tillegg til de som dannes underveis

 

Føflekker som forandrer seg bør kontrolleres av lege. Er legen i tvil tar hun/han en prøve og/eller henviser videre til hudspesialist. Typiske forandringer er:

  • forandring i farge
  • forandring i form
  • økt størrelse
  • kløe/blødning

Disse forandringene kan indikere føflekkskreft.Risikoen for føflekkskreft øker ved: Forekomst av malignt melanom i familien (far, mor eller barn har hatt melanom), stort antall føflekker (mer enn 50-100), solforbrenninger og mye soling. Kreftforeningen har dette om føflekkreft

Atopisk eksem

Atopisk eksem og atopiske sykdommer rammer ca 1/3 av alle barn i Norge og kan komplisere hverdagen for pasienten og familien rundt. Den opptrer gjerne i spedbarnsalder og vedvarer til 3-5 års alder. Noen har det livet ut eller det kommer tilbake som håndeksem i voksen alder.

Atopisk eksem er ikke et resultat av allergi men en følge av medfødt atopisk sykdom. I noen tilfeller kan allergier være delårsak til forverring av et eksem.  Atopisk sykdom gir økte muligheter for allergier, astma og eksem.

Pasienter som er henvist til oss får litt ulik type behandling. Noen trenger en allergitest (prikktest) for å se om det f eks er spesielle matvarer de bør holde seg unna. Mange foreldre er svært årvåkne og har allerede en anelse om hva som kan slå ut på en test. En prikktest er på ingen måte en fasit. Den fanger opp ca 60-70 % av allergiene og brukes derfor kun som en pekepinn. Ser man at barnet blir verre av eksemet når det får f eks melk kan man likevel få en negativ test. Stol derfor på observasjoner.

Behandling er ofte smøring av fuktighetskrem og kortisonkrem i samråd med hudlege. Riktig smøreteknikk er svært viktig!  Noen egner seg også godt for lysbehandling hvor man må komme et par ganger i uken og stå i en lysboks for å påvirke eksemet.

Du finner informasjon om psoriasis og eksemforbundet her og om Norges astma og allergiforbund her

Vi anbefaler også eksemskolen.no

Psoriasis

Psoriasis rammer ca 2-3 % av befolkningen og er en kronisk og ofte arvelig sykdom. Den kan opptre for første gang i voksen alder og utløses f eks av stress/psykiske faktorer, legemidler, mekanisk påvirkning, infeksjoner og bruk av tobakk. Barn og ungdom kan også ha psoriasis.

Psoriasis kan være alt fra et par små flekker f eks på albuene til å dekke store hudområder med tykke plakk. Den kan sitte bare i hodebunnen, bare på negler eller kun i håndflater og fotsåler (PPP).

Sistnevnte rammer nesten utelukkende røykere. Sykdommen kan også sitte i leddene og kalles da psoriasis artritt.

Behandling er svært forskjellig etter alvorlighetsgrad og egen opplevelse av sykdommen. Psoriasis smitter ikke men kan oppleves som sosialt begrensende pga sitt utseende, flassing og kløe.

Den vanligste behandling er smøring med kortisonkremer, fuktighetskremer og evt lysbehandling. I noen tilfeller hvor dette ikke er nok må det medikamentell behandling til. Her finnes flere muligheter og med dagens medikamenter får man nesten alle pasienter så godt som symptomfrie.

Det er viktig å vite at psoriasis er en sykdom man ikke kan kurere, den kan bare holdes i sjakk med behandling. Likevel opplever noen at sykdommen forsvinner helt eller opptrer i perioder. En sunn livsstil vil være gunstig så vektreduksjon og røykestopp bør vurderes og kan gi god uttelling for sykdommen.

Se også hudportalen.no

Solskader og «snill» hudkreft

Solskader kan føre til forstadier til hudkreft (solare/aktiniske keratoser) eller ”snill” hudkreft som basalcelle carcinom eller plateepitel carcinom.
Basacelle carcinomer sprer seg ikke til andre deler av kroppen, plateepitel cancer bare hvis den har vært ubehandlet lenge.

Som forebyggende tiltak mot solskader og hudkreft anbefales solkrem med høy faktor. Solkremene finnes opptil faktor 50+ og mange synes dette er veldig høyt. Faktoren beskytter mot de ultraviolette strålene som kalles UVB. Det er viktig å vite at produsentene tester solkremen med 1 millimeter tykkelse smurt på huden. Det er ikke det som vi vanligvis bruker når vi smører oss selv. Smører vi bare halvparten så tykt har vi bare halvparten av solbeskyttelsen. Gjennomsnittlig bruker vi enda mindre. Den andre viktige faktoren er at beskyttelsen mot de andre UV- stråler, kalt UVA, følger faktoren til UVB. UVA får man ved soling ute og i konsentrert form i solarier. Strålene har størst betydning for utviklingen av den farligste av alle hudkrefttyper: Malignt melanom.

Desto høyere faktor i solkremen, desto bedre beskyttelse også mot UVA. Solforbrenninger deler man inn i flere grader. Grad I (rødhet) og grad II (blemmedannelse) er de vanligste. Når først hudforbrenningen har inntruffet bør man gjøre følgende tiltak:

Unngå solingen de nærmeste dagene
Kjøl huden, tilføy kjølende hudkremer, evt aloe vera.
Ta acetylsalicylsyre tabletter (Aspirin, Albyl-E) som betennelses – og smertedempende middel.
Vi trenger sol for å kunne leve.

Imidlertid er den lyse huden tilpasset våre breddegrader slik at 20 minutter daglig eksponering for sol (ansikt og hender) er nok for å opprettholde for eksempel Vit D nivået.

Nyt solen og sommeren men bruk sunn fornuft og unngå å bli solbrent.

Acne

Man regner med at så mange som 80% av befolkningen plages med acne i en periode av livet. Problemet starter ofte i puberteten og varer i noen år og sitter som regel i ansikt, bryst og rygg og også hos noen i hodebunnen.

Hvorfor får noen acne?

Acne kan være arvelig og oppstår i fet hud. Det er mannlige hormoner som er ansvarlig for fett og talg-produksjon.

I den fete huden trives bakterier (Corynnebakterium acne) og sopp (Pityrosporum ovale) og fører til talgkjertelbetennelser og inflammasjon som gir rødhet i huden.

Mye søtsaker og stort inntak av melkeprodukter kan forverre acne.

Det er vanlig å kombinere flere behandlinger men som første valg på mild og moderat acne kan Basiron krem  reseptfritt fra apotek brukes. Samtidig anbefales rengjøring av huden. Det er ikke nødvendig å benytte dyre renseprodukter, vann og mild såpe er tilstrekkelig. Unngå fete fuktighetskremer men benytt spesielt tilpassede apotekvarer om huden føles tørr. Ved økte plager benyttes reseptpliktige medikamenter. Dette skal forsøkes av fastlege i minst 3 mnd før evt henvisning til spesialist. Hvis all tradisjonell behandling har dårlig eller ingen effekt,kan Isotretinoin kapsler være et alternativ. Dette har varig effekt men må følges opp svært nøye pga bivirkninger.

Det finnes flere ulike acne-varianter: Comedo acne (hudormer, lukkede og åpne) er vanskelig å behandle og det er ofte bra å kombinere medisinsk behandling med behandling hos en hudterapeut. Papulopustuløs acne og nodulo-cystisk acne er mer alvorlige former hvor tabletter er eneste mulighet.

Overfladiske arr etter acne forsvinner ofte av seg selv i løpet av 1-2 år. Dype arr kan til en viss grad behandles med laser eller med kjemisk peeling. Mye av arrdannelsen kunne vært unngått om pasientene hadde kommet tidligere i behandling.

 Sår

Vi får hvert år henvist en del sår av forskjellige slag fra primærhelsetjenesten. De mest vanlige sår er venøse leggsår, diabetessår og arterielle sår. Dette er sår som pasientene vanligvis har hatt en stund og som gror sent eller ikke gror i det hele tatt. Sårene sitter vanligvis på føttene (arterielle) og på leggene (venøse)

Sårene blir diagnostisert og behandling blir iverksatt av hudlegen. Oppfølging er avhengig av sårenes utgangspunkt og prognose. Vanligvis blir en pasient fulgt opp ukentlig, eller ved behov flere ganger pr uke til å begynne med. Når vi ser at behandlingen fungerer fortsetter pasienten hos hjemmesykepleien i sin kommune. Det etableres da faste regelmessige kontroller hos oss f eks hver mnd eller hver 2. mnd. Vi har også ofte kontakt med hjemmesykepleien pr tlf ved spørsmål vedrørende behandlingen

Det finnes en norsk interressegruppe for sår NIFS og ønsker du å lese mer kan du klikke her.

Allergier generelt

Allergier kan ha svært forskjellige symptomer og inndeles grovt sett i 2 typer: Den ene typen som gir allergiske reaksjoner når allergenet kommer i kontakt med huden, viser seg f eks i form av håndeksem. Det mest vanlige allergenet er nikkel men også mange andre stoffer kan gi kontaktallergier f eks gummi, parfyme, konserveringmidler i salver og kremer osv.

 

Slike allergier kan testes med såkalte epicutantester. Her legges testene på ryggen i 2 døgn og kan avdekke kontaktallergier. Behandlingen vil først og fremst være å unngå det man reagerer på samt å behandle hudplagene som har oppstått.

Den andre typen allergi gir vanligvis reaksjoner fra slimhinner. Dette kan føre til straks-allergier og opptrer bare minutter etter at man er blitt utsatt for allergenet. Symptomene her kommer gjerne fra nese/øyne og utløses f eks av pollen fra bjørk og gress, pelsdyr eller husstøvmidd. Den kan også gi kløe og elveblest på huden da spesielt etter inntak av bestemte matvarer. Barn med atopisk eksem kan oppleve forverring av eksemet ved f eks egg- eller melkeallergi. Dette ses hyppigst hos barn under 3 år.

Det er mulig å teste allergier hos oss. Det brukes prikktester for å avdekke luftbårne- eller matallergier. Testene gir resultater etter ca 15 minutter men er imidlertid usikre og gir dessverre ikke alltid fullstendig svar. Egne observasjoner bør vektlegges.

Solforbrenning

Påskesolen er ofte det første huden møter etter en lang vinter. Selv om mange også reiser på vinterstid har det overveiende flertall av den norske befolkningen vinterblek hud som nå møter solen gjerne i forbindelse med høyfjell og snø.

Derfor kan det være klokt å starte med den faktoren som huden selv vil oppnå etter hvert. Solkremene finnes opptil faktor 50+ og mange synes dette er veldig høyt. Faktoren beskytter mot de ultraviolette strålene som kalles UVB. Det er viktig å vite at produsentene tester solkremen med 1 millimeter tykkelse smurt på huden. Det er ikke det som vi vanligvis bruker når vi smører oss selv. Smører vi bare halvparten så tykt har vi bare halvparten av solbeskyttelsen. Gjennomsnittlig bruker vi enda mindre. Den andre viktige faktoren er at beskyttelsen mot de andre ultraviolette stråler, kalt UVA ,følger faktoren til UVB. UVA stråler får man ved soling ute og i konsentrert form i solarier. Strålene har størst betydning for utviklingen av den farligste av alle hudkrefttyper: Malignt melanom.

Desto høyere faktoren solkremen har desto bedre beskyttelse også mot UVA stråler. Solforbrenninger deler man inn i flere grader. Grad I (rødhet) og grad II (blemmedannelse) er de vanligste. Når først hudforbrenningen har inntruffet bør man gjøre følgende tiltak:

Unngå solingen de nærmeste dagene
Kjøl huden, tilføy kjølende hudkremer, evt aloe vera kremer.
Ta acetylsalicylsyre tabletter (Albyl E/Aspirin) som betennelses – og smertedempende middel.
Vi trenger sol for å kunne leve.

Imidlertid er den hvite huden tilpasset våre breddegrader slik at 20 minutter daglig eksponering for sol (ansikt og hender) er nok for å opprettholde for eksempel Vit D nivået.

Så nyt solen og sommeren men bruk sunn fornuft og unngå å bli solbrent.

Hidradenitt

Smertefulle byller under huden starter ofte i puberteten og kan være en arvelig tilstand. Det er flere kvinner enn menn som er plaget, mellom 1-4% av befolkningen i Europa.”Hidradenitt / hidros” betyr ”svette” fordi man trodde at årsaken var en svettekjertelbetennelse. I dag vet man at årsaken ligger rundt hårrøttene og sykdomen oppfattes som en autoimmun tilstand hvor kroppen reagerer med en betennelse innenfra (inflammasjon) som retter seg mot kroppens egne celler. Sykdommen antas å forverres ved røyking og overvekt.

Symptomer ved hidradenitt

Pasientene opplever verkebyller under armene, i lyskene, under brystene, i hudfolder på magen eller mellom rumpeballene. Noen har smertefulle knuter, andre har store byller hvor puss tømmer seg. Når pasientene skal beskrive hvor negativ  dette slår ut i deres hverdagsliv skårer de høyest av alle pasienter med hudsykdommer.

Mange opplever at det hemmer sosial omgang og har stor betydning i forhold til en partner.

Behandlingsmuligheter

Hidradenitt er en kronisk sykdom som gjerne varer  i flere år. Noen opplever at det ”brenner ut” av seg selv. Sykdommen har ingenting med dårlig hygiene å gjøre.

Man har flere behandlingsalternativ tilpasset hvor alvorlig symptomene er. Alle behandlingsforsøk har som mål å dempe symptomene men kan ikke helbrede sykdommen. Man starter gjerne med antibiotiske kremer eller tabletter. Noen har effekt av vitamin-A holdige tabletter (neotigason) som krever oppfølging av hudlege. Ved enkelte dype byller og arrdannende områder kan operasjon bli aktuell. For de sterkest plagete pasienter er det godkjent en biologisk behandling (Adalimumab) som krever spesialistoppfølging.

Uvanlig sterk svetting – Hyperhidrose

Svetteproduksjon setter for alvor inn i puberteten. Noen opplever uvanlig svetting under armene, i håndflater og fotsåler eller i hode/hals- området. Tilstanden kan være arvelig. Andre typer svetting som kaldsvetting, nattlig svetting eller unormal situasjonsbetinget svetting må utredes hos fastlegen for å utelukke underliggende sykdommer.

Symptomer ved hyperhidrose

Ofte opplever man sterk svetting også når man sitter i ro og uavhengig av stress eller fysiske og psykiske påkjenninger. Man må skifte klær flere ganger daglig pga svetteringer. Man må tørke seg på hendene før man hilser på andre. Man må bytte sko daglig fordi de er gjennomvåte.

Behandling av hyperhidrose

De fleste prøver alle tilgjengelige deodoranter på apoteket. Deodoranter som inneholder aluminiumforbindelser er gjerne de mest effektive.

Mot sterk svetting under armene virker Botox injeksjoner best men behandlingen må gjentas 2-4 ganger i året. Vi kan søke om å få Botox på blå resept for deg.

Operasjon av svettekjertler (svettsuging) foretas bare hvis Botox behandling ikke fungerer.

Mot sterk svetting i håndflater og på fotsåler finnes det Iontoforese. Ved denne behandling har man håndflater/fotsåler i et vannbad tilkoblet strøm 2 ganger i uken i ca 20 minutter. Behandlingen foretas over 6-8 uker og må evt gjentas 2 ganger årlig.

Ved helkropps svetting eller svetting i hode/hals området kan man prøve visse former for blodtrykkstabletter eller tabletter som hemmer overføring av signaler til svettekjertlene (anticholinergika).

Det finnes ingen helbredende behandling.

Vitiligo

Her finner du mye informasjon om vitiligo. «hvite flekker i huden» på NHI.no

Skabb

Skabb skyldes en liten midd som graver seg ned i hudens overflate. Midden bruker en times tid på å grave seg ned i huden. Håndvask utført umiddelbar etter kontakt med infisert person eller gjenstander kontaminert med skabb er derfor forventet å være et effektivt tiltak for å forebygge smitteoverføring. Tilstanden er ufarlig, men utløser sterk kløe, spesielt om natten. Kløen begynner ca 3-6 uker etter smitte.

Skabb forsvinner ikke av seg selv og skal alltid behandles. Ved smitte blir det ofte små nupper eller blemmer i huden, oftest først på hender, siden på større deler av kroppen. Typiske lokalisasjoner for skabbganger er i tillegg til hendene, fingre, håndledd, albuer, midje, lår og ytre genitalia.

Hos små barn er ofte hodebunn, hals og fotsåler affisert.

Behandling med Tenutex / Benzylbenzoat (reseptbelagt)

Det anbefales å starte behandlingen om kvelden. Det skal ikke brukes andre hudkremer innenfor virketiden. Alle personer som tilhører samme husholdning og eventuelle seksualpartnere må behandles samtidig og på samme måte som personen med symptomer.

Fremgangsmåte for innsmøring

  • Personen dusjer og tørker seg godt.
  • Fingerneglene klippes og renses.
  • Start innsmøringen ca 15 minutter etter dusjen, når hudtemperaturen har blitt normal igjen. Benzylbenzoat smøres 3 ganger etter hverandre, er Tenutex valgt behandles 1 gang.
  • smøres over hele kroppen inkludert ansikt og hodebunn (utelatt øynene og munn). Vanskelig tilgjengelige steder på kroppen, som ryggen, ørene og bak ørene, mellom fingrene og tærne, fotsålen, neglebåndene, under neglene, navlen, de ytre kjønnsorganer og rundt endetarmen, må også smøres.
  • Det bør smøres ekstra nøye og godt med krem på hendene, håndledd, føttene og anklene da det er oftest de mest utsatte steder for skabb.
  • Tenutex smøres 1 gang, Benzylbenzoat 3 ganger
  • Benytt rent tøy/nattøy
  • Ta på rent undertøy og rene klær om morgenen og skift sengetøy
  • Kremen dusjes eller vaskes av etter 24 timer
  • Ved vask av hendene før det har gått 24 timer må hendene smøres igjen.
  • Samme prosedyre med smøring med samme middel gjentas etter en uke.

Selv ved vellykket behandling kan kløe vedvare i 2-4 mnd etter siste behandling, dog ikke så intenst som tidligere. Eurax krem eller en svak kortisonkrem (Mildison krem) kan brukes mot kløe, evt også antihistaminer.

Andre tiltak som må gjennomføres for en vellykket behandling
Sengetøy, klær, håndklær, og lignende tekstiler som er brukt siste uken før behandlingen startet, skal vaskes på minst 60°C. Tøy og sko som ikke lar seg vaske på minst 60 °C bør oppbevares uten hudkontakt i en uke i romtemperatur. PC og mobiltelefoner kan være en mulig smittevei og anbefales derfor rengjort med et dertil egnet rengjøringsmiddel.
TIPS: (Tenutex kan kjøpes reseptfritt i Sverige til redusert pris)

Dr Funks hudklinikk mars 2022

Rosacea

Du kan lese mer om Rosacea på askin.no

Perioral dermatitt

Du kan lese mer om Perioral dermatitt på askin.no

Kløe

Kløe i huden er irriterende og kan også være et viktig signal til deg og legen. De fleste klør innimellom, men dersom kløen blir langvarig eller plagsom gjelder det å finne ut hva årsaken til kløen kan være.

Kløe oppstår ved at nerveceller helt ytterst i huden reagerer og sender nerveimpulser til hjernen. Det skjer noe i huden, som hjernen oppfatter som kløe. Grunner til at det klør kan være mangt: insektsstikk, kjemikalier, skabb, elveblest eller hudsykdommer som eksem og psoriasis. Men den vanligste årsaken til kløe er tørr og irritert hud.

1. Tørr hud

Tørr hud er mer utsatt for kløe enn frisk hud. En frisk hud med nok fuktighet er myk og smidig, mens en tørr hud får små sprekker som gjør hudbarrieren dårligere. Hudens oppgave er å være en nærmest vanntett barriere mellom den fuktigere innsiden av kroppen og de tørre omgivelsene. Ved tørr hud vil hudbarrieren derfor være mer sårbar enn ellers.

Er huden tørr kan du dessuten også reagere på noe huden din vanligvis ikke ville ha reagert på, som for eksempel sminke, kosmetikk, vind, værforandringer, vann og ull. Det beste tiltaket du kan gjøre er å forebygge uttørring av huden. Bruk derfor en krem for tørr hud. Fuktighetskremer som sørger for god hudbarriere, forhindrer vanntap fra huden som gir tørrhet. Du kan lese mer om tørr hud her.

En årsak til tørrhet og kløe kan være at du vasker deg for mye. Kløe etter dusj kan komme av at for varmt vann i dusjen. Varmt vann vil gjøre huden tørrere og strammere. Varmt vann i fem minutter er bedre enn i 10 minutter, så ta korte dusjer. Vasker du hendene svært ofte kan du også vaske bort fettstoffene på hudens overflate. Du kan rett og slett vaske deg så mye at du blir tørr. Tenk derfor over hvor mye du vasker deg og varmen på vannet i dusjen. Du kan lese mer om tørre hender her.

I tillegg endres huden med årene. Hos eldre fungerer talgkjertlene dårligere, og på et tidspunkt vil ikke huden din tåle så mye som før. Kløe på grunn av tørr hud er derfor mest utbredt blant de eldste.

2. Sopp i huden

Noen sopparter trives i huden. Det vanligste er fotsopp. Fotsopp kan gi kløe mellom tærne. Enkelte kan få en intens kløe av fotsopp. Du kan lese mer om fotsopp her.

Noen får også sopp i lysken som også kan gi intens kløe i huden. Barn kan få sopp på magen, ryggen og i hodebunnen. En kløe i hodebunn kan altså være forårsaket av sopp. Soppen aktiverer betennelse i huden, og denne betennelsen kan likne på et utbrudd av eksem eller psoriasis. Ved soppbetennelser blir huden rød, fortykket, og i verste tilfelle varm.

3.Elveblest

Elveblest skyldes aktivering av mastecellene, og disse cellene er en del av immunforsvaret vårt. Hudområdet som er utsatt for elveblest får et utslett. Utslett ved elveblest gjør huden opphevet og kløende. Det varer i noen timer før det forsvinner, men utslettet kan komme tilbake. Medisiner, autoimmune sykdommer og allergier kan trigge symptomene, men dessverre er årsaken til elveblest oftest ikke mulig å identifisere. Noen har elveblest ofte, mens andre kun har det i perioder. Elveblest kalles også urtikaria. Du kan lese mer om elveblest her.

4.Insiktsstikk

Insektene sender kjemikalier ned i huden som irriterer huden. Kjemikalene fra insektene kan gi irriterende kløe, men du kan også få kløe når insekter kryper på huden. Eksempler på insekter som gir kløe er hjortelusflue, mygg, fuglelopper og veggdyr.

5.Skabb

Skabb har blitt mer vanlig i de siste årene. Skabb gir sterk kløe og er svært plagsomt. Kløe i huden om kvelden er ikke uvanlig, og kløen går ofte utover nattesøvnen. Skabb smitter ved hudkontakt. Fra du blir smittet til du begynner å klø kan det ta flere uker. Innen den tid kan du ha smittet flere. Dette gjør at utbrudd av skabb er vanskelig å stoppe. Når kløen starter, kan smittekilden være langt unna. Du kan lese mer om hvordan du kan behandle skabb her.

6. Kontakteksem

Ved kontakteksem kommer huden i kontakt med stoffer som den reagerer på. Det kan være kjemikalier i kosmetikk, plantestoffer, oljer, fargestoffer i hårfarge, henna, nikkel i smykker, knapper og beltespenner som kommer i kontakt med huden. Det kan ta noen dager fra eksponering før du får kløe. Typisk vil du klø der du har vært i berøring med det du reagerer på. Du kan lese mer om kontakteksem her.

7. Graviditet

Svangerskapskløe kan ha flere årsaker. Dersom du er gravid og har en sterk kløe, spesielt kløe i håndflaten og kløe under foten, bør det følges videre opp av legen din.

8. Hudsykdommer

Eksem og psoriasis er hudsykdommer som er karakterisert av rød og flassende hud. Kløen kan være veldig plagsom og intens. Det finnes flere eksemtyper, en hudlege kan hjelpe deg med behandling av alle former for eksem. Atopisk eksem er den formen for eksem som er mest utbredt hos barn. Du kan lese mer om atopisk eksem hos barn her.

Psoriasis er en hudsykdom som oppstår som oftest hos ungdommer eller unge voksne. Du kan lese mer om psoriasis her.

9. Sykdommer og medisiner

Det er verdt å merke seg at noen sykdommer kan ha kløe som symptom. En sjelden gang kan kløen skyldes, for eksempel sykdom i lever eller nyrer. Legemidler kan også utløse kløe som en bivirkning. Eksempler på legemidler som kan gi kløe er antibiotika, morfin og legemidler mot epilepsi. Du kan lese mer om legemiddelutslett her.

Elveblest (urticaria)

Du kan lese mer om Elveblest på Urticaria og elveblest | LHL Astma og allergi

Inngrodde negler

Negler som gror inn på sidene av neglsengen er nokså vanlig og gir ofte besvær over mange måneder og år. Oftest er det stortånegler som er berørt.

Årsaker til inngrodd negl

I enkelte familier ser man et genetisk anlegg og allerede barn og ungdom viser symptomer. Mange klipper negler feil dvs ikke rett over men rund, slik at hjørnene av neglen blir borte og neglen vokser i dybden. Noen har hatt skader i neglen som i etterkant fører til inngrodde negl.

Overvekt kan i seg selv føre til stort trykk på negler og tær og forårsake problemer. Det samme gjelder bruk av feil skotøy.

Symptomer ved inngrodd negl

De første symptomene er ofte fortykkelse av neglefolden på en eller begge sider av neglen. Så kommer rødhet, smerter og evt betennelse med puss.

Det kan være vanskelig å ha på seg vanlige sko. Løping og annen trening kan være krevende eller umulig.

Behandling av inngrodd negl

I starten kan fotbad eller sårsalve være aktuelt. Bruk aldri grønnsåpe i fotbad, det tørker bare ut og irriterer huden. Evt fotbad skal være maks 5 minutter. La neglen vokse ut uten å runde kantene.

Hvis symptomene forverrer seg bør man oppsøke autorisert fotterapeut. De kan legge noe under neglen for å stoppe irritasjon eller lime på en bøyle som løfter sidekantene på neglen opp.

Hvis ikke dette hjelper er siste utvei radikal, lateral negloperasjon med phenol etsing slik at deler av neglroten fjernes.

Fjerning av  hele neglen er ikke tilrådelig, det gir bare problemer i mange måneder og sluttresultatet er det samme som før operasjon.

Nyttige lenker

Andre hudleger på nett:

Hudlege Malte Hübner: DHT derma, hudlegepraksis.no
Hudlege Claus Lutzow-Holm, huddoktoren.no
Hudlege Cato Mørk, akershushudlegesenter.no
Hudlege Lena Myhre, Follo hudlegesenter, hudlegemyhre.no

Trine Tilly Halvorsen, kolbotnhudlegesenter.no
Hudlege Guttorm Guleng, Østfold hudlegeklinikk, hudlegeklinikken.no

Priser

 

En konsultasjon hos hudlege koster kr 403,- og et enkelt besøk på klinikken uten legekonsultasjon koster kr 64,- ( f eks lysbehandling). Det kan i tillegg komme utgifter til materiell.

Vi har betalingsautomat hvor man betaler med kort eller mobilbetaling. Dette er gebyrfritt. Velger du mobilbetaling får du i løpet av kort tid tilsendt en sms hvor du velger om du vil betale med kort eller VIPPS. Du må gjøre dette innen kl 24 samme dag, hvis ikke får du en faktura med gebyr.

Du er selv ansvarlig for at Hudlegeklinikken Sohrabi – Funk og Credicare har riktig mobiltelefonnr på deg.

Ubenyttede timer/ for sent avbestilte timer faktureres med konsultasjonstakst. Frikort gjelder ikke for disse.